Dokumentarfilmen Kvinner i krig

 

 

”Dei fortente stor heider for arbeidet dei gjorde, men diverre vart dei fort gløymde då krigeren vart slutt.”

Knut Larsen i boken ”Martin minnest dei som var med”

 

Svært mange kvinner som var aktive under 2. verdenskrig har tatt med seg sine historier i graven. De forble tause, de ønsket ikke - eller fikk ikke mulighet til å fortelle sine historier. Modige kvinner som levde i og med krigen, som visste at det å skjule flyktninger og ettersøkte kunne føre til dødsstraff, kvinner som ble seksuelt torturert av okkupasjonsmakten, kvinner som ble flyktninger i eget land, som måtte etterlate egne barn i andres hender, som så sine hjem ble brent og sine kjære bli skutt.

 

Karivold Film lager en dokumentarfilm med tema og tittel ”Kvinner i krig”. Den skal omhandle norske kvinners virke og kamp under 2. verdenskrig.

Vårt premiss vil være å vise at kvinnenes innsats under 2. verdenskrig var likestilt mennenes – og at verdien av arbeidet de utførte var like verdifullt. Vi må allikevel bruke datidens ”briller” for å forstå datidens holdninger og kvinnesyn, hva kvinner gjorde og ikke ”skulle gjøre”-  for å finne nøklene til hva kvinnene bidro med,  på hvilken måte de gjorde det, – hvorfor de forble og har forblitt tause, og hvorfor de ikke har publisert sine erindringer rundt denne tiden i samme omfang som menn.

 

Kvinner fra alle kanter av Norge har viktige historier å fortelle, historier som kan bidra til å komplettere vår egne krigshistorie. Men disse kvinnene og deres historier er i ferd med å bli borte for alltid. Spørsmålene vi har er mange, men svarene er i faretruende grad i ferd med å forsvinne. Det haster å dokumentere og bevare de svarene og historiene som er igjen - for ettertiden.

 

”Jeg husker mor og jeg hadde hver vår ”illegale” hjemmestrikkede jumper. De ble jevnlig trevlet opp, og så ble det laget et nøste over ett eller annet, sannsynligvis en film som skulle videre i systemet. Så satt mor og jeg fromt og strikket på toget til Sandnes, som så mange andre. Min ”evighetsjumper” var grønn angora, kan jeg huske. Det var etter hvert ikke mye angora tilbake på pinnene, og jumper ble det aldri igjen men et nyttig plagg var det da.”

Marit Jensen, Stavanger.

 

For å få et helhetlig syn på dette intervjuer kvinner – og finner historier og hendelser fra alle landsdeler, som kan bidra til denne ”helheten”.

Historiene fra de forskjellige deler av landet er mange – og forskjellige. Som eksempel kan vi nevne Østfold – som grenser til Sverige både til lands og til vanns. Her vil flyktningtrafikken være et sentralt tema. Andre steder vil belyse andre hendelser som; kvinnene på Grini, kvinners deltagelse under Tungtvannsaksjonen, kurérvirksomhet, mødrehjemmene, Forsyningstjenesten, Røde Kors-soldatene, spionvirksomhet, Lebensborn, grense/flyktningtrafikken, kvinner som flyktninger i eget land (f. eks etter nedbrenningen av Finnmark), illegal presse osv.. Historier fra en vanskelig tid, men hvor gleden også fikk sin plass. Sårbar, men tilstedeværende.

 

Vil du hjelpe oss å finne dem?

Vi har  allerede møtt flere kvinner som har fortalt sine sterke historier. Kvinner som var med og var modige på alle slags vis. Alt fra de store heltinner - til den jevne alminnelige kvinne som skaffet mat, husly og klær. Men vi er alltid på jakt etter flere som er villige til å formidle videre denne delen av historien.

 

Utsatte seg for fare

Kvinners arbeid og aktive innsats under krigen var svært viktig. Men hvilke oppgaver utførte de? Hva slags type kvinner var dette? Hvilke motiver hadde de kvinnene som involverte seg i krigen - og ofte utsatte seg selv for stor fare.

 

Det er stort sett menn som er beskrevet i historien rundt og fra motstandskampen. Med de holdningene og den oppfatning man hadde av kjønnsrollene den gangen, var det først og fremst menn som ble opplært i sabotasje og som ble satt inn i okkupert land. Men,på tvers av holdninger og oppfatninger, ble også kvinner det.

 

Vi vet at kvinner satt på ferdigheter som kom til stor nytte under krigen, ferdigheter som f. eks å skrive på maskin, stenografere og telegrafi. Det var stort behov for dette – særlig i den illegale presse.

 

En illegal avis blir til

 

Det enorme ansvaret hun følte overfor sine venner, de lange pinefulle forhørene og ensomheten i enecelle kombinert med nervepresset fra tre års illegalt arbeide gjorde at Solveig Bergslien tok sitt eget liv natten til 25. november 1943.”

Fra Kvinner i norsk motstandsbevegelse 1940-45, Elisabeth Sveri

 

Kvinner ble – i motstandkampen navn – oppfordret til å ta jobb på offentlige kontorer, f. eks hos politi og lensmenn, for å hente ut sensitivt materiale eller skaffe falske pass etc. Den største påkjenningen var nok for de som ble oppfordret til å ta jobb hos nazistene, f. eks i departementene. Kvinner som brukte natten til å skrive av dokumenter de smuglet med seg ut fra kontorene, for så og sende de videre til hjemmefronten.

 

”I fem år førte Karin-Lise Elstrand et dobbeltliv som sekretær for minister Axel Stang, Quislings minister for departementet for Arbeidstjeneste og idrett – og samtidig som agent for Etterretningstjenesten og senere det som ble kalt Zerogruppen. Allerede i september 1940 var hun blitt forespurt av Stang om hun ville bli hans sekretær. Etter konferanse med motstandsfolk tok hun jobben.”

Fra Kvinner i norsk motstandsbevegelse, 1940-45, av Elisabeth Sveri

 

  

Kvinner med ferdigheter på skrivemaskinen

var ettertraket i den illegale presse.  

    

Kvinner ble også oppfordret til å inngå forhold til tyske menn – for så å hente ut opplysninger som var vanskelig å få tak i på annen måte. Et eksempel her er Anne-Marie Breien, som ved hjelp av sin sjarm og sitt forhold til gestapisten Fehmer, klarte å redde 70-80 norske fanger fra å bli henrettet.

Historiene er mange - og vi ønsker å få bevart disse for ettertiden på film. Hjelp oss å finne dem!

Med vennlig hilsen Torill Stokkan for Karivold Film, april 2010.

      

Sivile i dekkning utenfor Narvik      

 

 

 

 

 

KIK BLOGG

 

Sellebakk, 8. juni 2012

 

Fond for Lyd og Bilde gir  - og

Forsvarsdepartementet gir mer

 

Dokumentarfilmen Kvinner i krig har nå fått en ekstrabevilgning fra Forsvardepartementet på

kr 175.000.- Dette, sammen med støtte fra Fond for Lyd og Bilde på kr. 150.000.- gir muligheter- langt på vei, til å skape en dokumentar verdig den oppmerksomhet disse kvinnene fortjener!

 

 

 

Fredrikstad 8. mai 2012

 

Det er liv og frihet over alt!"

Fra Anna Daae Glads dagbok

8.mai 1945

 

Gratulerer med dagen!

En dag å minnes, og mange gjør det med norske flagg mot florgrønne bjerketrær. Det er meget vakkert!

 

Så en gladnyhet! Fond for lyd og bilde har gitt vår film KIK kr. 150.000.- i støtte. Dette gjør godt, og gir både arbeidslyst og arbeidsglede - og mot til å gå videre.

 

Onsdag 25. januar,  2012 tok Gunnar med seg kamera og samboer og dro nordover for å møte svært hjelpsomme mennekser i Kirkenes. Takk til Bjarne Engstad for oversikt over krigen i Finnmark. Sigbjørn Sildnes skal takkes spesielt. I Kirkenes, en by som opplevde krigen på sitt verste - sitter det mange med historier fra en tung og vanskelig tid - historier de nå deler. En av disse er Inger Johanne Lysfjord Hivand.

 

 

En meget kunnskapsrik og historisk orientert dame! Vi takker henne for historiene vi fikk. Inger Johanne var 2 år da krigen brøt ut - og opplevde sin tidlige barndom i "tunnelen", en gruvegang i Bjørnevatn. I alt søkte 2500 mennesker tilflukt her, og 10 barn ble født der inne. 

 

Andre som må takkes er de ansatte ved Grenselandmuseet

www.varangermuseum.no@

De var svært behjelplige med å finne frem til fakta og fotografier.

 

&

 

Lillestrøm i februar, 2012

 

"(...)Kvinnene kom raskt med i motstandsarbeidet, og dei kunne finnast overalt der det vart drive motstand. Dei viste óg at dei kunne utføre oppgåvene på lik linje med menn."

Kristin Hatledal

 

 

Vi er stadig på jakt etter mennesker som kan gi oss påfyll av kunnskap om kvinnenes motstandskamp under krigen.

I 2011 dukket det opp en bok kalt Kvinnekamp, skrevet av historikeren Kristin Hatledal. Kristin Hatledal har mastergrad i historie fra Univeristetet i Oslo, en ung kvinne som har brukt store deler av sin universitetsutdannelse til å forske rundt dette temaet. 

Vi fikk lov til å møte henne i hennes hjem på Lillestrøm. Her fikk vi svar og konklusjoner på mye av det vi har fornemmet ut i fra historiene og intervjuene med alle flotte og modige kvinner vi  til nå har møtt.

Takk til Kritsin som har skrevet en flott bok om emnet! Og som tok oss vel i mot.

 

 

&

 

 

Hammerfest i april, 2011

 

 

Marion Palmer og Ellen Marie Steinheim på Gjenreisningsmuseet i Hammerfest

 

I april, 2011 tok Karivold Film turen til Hammerfest for å møte en svært modig kvinne. Ellen Marie Steinheim fra Seiland opplevde tidlig hva krigen innebar.

"Det var ei forferdelig tid. Det e nok mange som bær preg av det. Æ trur æ va over 30 år før æ klarte å snakke om det. Bare tanken på kor ho mamma har lidd...og måtte gjennomgå. Og kor ho beskytta oss...Vi prata nesten aldri om det." Dette sa hun til Marion Palmer i boken "Bare kirka stod igjen". Det var gjennom Marion Palmer vi fikk til dette spennende møte med Ellen M. Steinheim på Gjenreisningsmuseet.

Vi takker begge for sterke og svært informative historier. Og vi takker Gjenreisningsmuseet for bruk av lokaler, fakta og gjestfrihet. Besøker du Hammerfest er dette "et must".

 

 

&

 

 

Hvaler i mars, 2011

 

 

Foto: Torill Stokkan

 

For få uker siden møttes to helter fra krigen på Skjærhallen på Hvaler, Sonja Barth og Åge Jacobsen. Disse to opplevde nerveprirrende døgn sammen da Åge førte Sonja i trygghet til Sverige i åpen snekke over Sekken.

Mer om Sonjas historie vil du se og høre i dokumentarenfilmen Kvinner i krig.

 

 

&

 

 

Vinter 2011

 

Vi tar med et lite utklipp fra Dagbladet. Her sier Sissel Benneche Osvold:

 

"Menn har skapt seg en kultur hvor de backer hverandre voldsomt, og de gjør det på fantastisk vis: De siterer hverandre. Det finnes mange måter å sitere på. Menn skriver biografier om hverandre. De står på hverandres skuldre med sånn stolthet. Kvinner gjør ikke det. Kvinner bruker ikke hverandre. Vi gjør ikke hverandre viktige. Vi siterer de uviktige damene. Kate Moss, Angelina Jolie, Jennifer Aniston. Jeg vet ikke hva vi skal med dem?"

 

 

Dokumentaren Kvinner i krig gjør kvinner viktige. Vi finner stadig kvinner som bærer på historier og livsvisdom det er verdt å lytte til og lære av. Kvinner vi gjerne "bærer på våre skuldre".

 

"Vi må tørre å tro på den universielle godheten", sa Magnhild da vi møtte henne. Da hadde hun nettopp fortalt om sine opplevelser under krigen - sitt møte med Grini og sitt møte med forintelses-leirene i Tyskland, opplevelser som egentlig skulle ha strøket ordet godhet ut av ordlisten for alle tid.

Men tørr Magnhild, tørr vi!

 

 

Forsvarsdepartementet har nå bevilget

kr. 100.000.- ekstra til dokumentarfilmen Kvinner i krig! Dette er vi svært takknemlige for. Sakte men sikkert skrider nå prosjektet frem. 

Karivold Film er stadig ute og møter kvinner som forteller oss sine sterke og viktige historier, og vi får flere og flere tips om kvinner vi kan kontakte og om steder vi bør besøke i vårt meget langstrakte land. Dette er viktige historier som vil supplere vår tidligere nedskrevne krigs-historie på mange måter.

Du må gjerne være med på å påvirke den historien ved å hjelpe oss til å finne frem til flere av disse kvinnene.Vi skynder oss langsomt.

 

Vi vil også  få takke Moss og Rygge Forsvars-forening for at de stilte plass og rekvisitter til disposisjon under en av dramatiseringene som allerede er gjort.

 

Torill Stokkan

torillstokkan@live.no

 

Gunnar Bjerketvedt

gunnar@karivoldfilm.no

 

www.karivoldfilm.no

 

 

Tvangsevakuerte under et båthvelv,

Finnmark


 

 

Framme i Sverige

 

 

 

Frigjøringsdagen!  Denne dagen samlet en mengde kvinnelige fanger seg på taket av skittenstøysbua i enden av luftegården for å hilse på guttene.

 

 

 

Dame ser opp mot

bombeflyene

 

 

 

 

Kvinner i krig    Karivold Film AS